Over 34 000 fikk behandling, men hva med barna rundt?

Forfatter
Ida Wilstrup
Publisert dato

I 2025 fikk over 34 000 personer behandling for alkoholrelaterte tilstander i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Bak tallene finnes det også familier og barn som lever tett på konsekvensene.

Flere får behandling

Over 26 000 personer fikk i fjor behandling for alkoholrelaterte skader og sykdommer i spesialisthelsetjenesten. I tillegg ble 8 052 personer behandlet for akutt alkoholmisbruk ved kommunale legevakter.

Ifølge FHI har antallet økt siden 2010, uten en tydelig forklaring.

- Dette betyr økt belastning og svekket livskvalitet for enda flere familier og andre nærstående, sier seniorforsker Ingeborg Rossow i FHI i en pressemelding.

Må se hele familien

Når en forelder strever med alkohol, berører det flere enn én person. Mange barn lever tett på det som skjer, og noen tar ansvar de ikke skulle hatt eller står i situasjoner de ikke fullt ut forstår.

Likevel er det ikke gitt at barna blir tatt med når en forelder får hjelp.

- Når en forelder er i behandling for alkoholrelaterte utfordringer, må vi bli flinkere til å se hele familien, sier Kristin Oudmayer, generalsekretær i Ly.

Forskning viser at barn som vokser opp med alkoholproblemer i familien, har økt risiko for psykiske vansker senere i livet.

- Barna blir ofte stående litt på siden, selv om de er tett på det som skjer. De trenger både rett og tilgang til bedre, mer systematisk hjelp enn i dag, sier Oudmayer.

Behandling skjer ikke i et vakuum

Å inkludere barna betyr ikke å flytte oppmerksomheten bort fra den som er i behandling. Det handler om å forstå at behandling skjer i en sammenheng, der flere er berørt.

Når vi snakker om alkoholrelaterte utfordringer, handler det ofte om den som strever. Men rundt finnes det også barn som prøver å få hverdagen til å henge sammen.

De må også bli sett.