Anonymitet gjør det lettere å be om hjelp

Ifølge Helsedirektoratet vokser rundt 90.000 barn og unge i Norge opp med minst én forelder med et rusproblem. Mange av dem bærer på en hemmelighet de aldri har fortalt noen om, ofte av lojalitet til familien eller frykt for hva som skjer om noen får vite det.

Ingen vet hvem du er 

Når du skriver til chatten vår, vet vi verken hvem du er, hvor du er eller hva IP-adressen din er, med mindre du selv velger å fortelle det. Samtalen blir lagret, men helt anonymt. Det gjør vi for å forstå unge enda bedre og bli flinkere til å hjelpe. Ved å se på mønstre i samtalene kan vi lære mer om hva som er vanskelig for barn og unge, og bruke det i forskning som kan komme enda flere til gode. 

Du står altså fritt til å fortelle det du trenger å fortelle, uten å bekymre deg for at det kan spores tilbake til deg. 

Hvorfor anonymitet senker terskelen 

Forskning på hjelpetjenester for unge viser at anonymitet kan senke terskelen for å søke hjelp i utgangspunktet. Det kan redusere frykten for å bli dømt, gjøre det lettere å være ærlig om vanskelige tema, og gi en følelse av kontroll over hva man deler og når. 

For unge som har levd med skam og hemmelighold hjemme, kan nettopp den kontrollen være avgjørende for å tørre å åpne seg. 

Ett unntak: når noen trenger hjelp raskt 

Anonymiteten har likevel én grense. Hvis du selv forteller oss hvem du er, og du er under 18 år og lever i en situasjon som er farlig for deg, har vi plikt til å si ifra til politiet eller barnevernet, slik at du kan få hjelp. Føler vi at vi bør si ifra, snakker vi med deg om dette først.