Lisbeth-Louise er i praksis hos Ly: - Her skal jeg være frivillig lenge!

Ved siden av studerer hun sosialt arbeid ved VID, og dette semesteret ar hun hatt praksis hos oss i Ly.  

Gjennom chatten har hun snakket med barn og unge som vokser opp i familier med rusutfordringer. 

- Dette vervet dekker så mye av det jeg skal lære, og er en veldig fin måte å ha samtaler med mennesker på. Det føles betydningsfullt å være chatvert, sier hun.  

- Du sitter aldri alene 

Studiet krever at praksisstedet skal drive frivillig arbeid som er sosialfaglig relevant og at studenten skal utføre de samme oppgavene som andre frivillige gjør i organisasjonen.  

Dette er oppgaver Lisbeth-Louise er godt kjent med. Hun har dessuten både personlig og faglig erfaring fra barnevernsfeltet.   

På hver vakt sitter tre chatverter sammen, enten på kontoret eller digitalt. 

 - Noen ganger får vi kanskje bare en eller to samtaler i løpet av vakten, mens andre ganger kan det være mange. Min erfaring er også at mange av samtalene ofte varer lenge.  

 Hun trekker frem hvorfor det er viktig å være flere på vakt. 

- Vi som er chatverter løser ofte caser sammen. Og det er det jeg liker så godt med å sitte sammen med andre på vakt. Hvis det kommer en tøff case, så slipper jeg å ta den alene.  
 
Når samtalen nærmer seg slutten

Hver chatvakt er i utgangspunktet på 3,5 timer. Lisbeth-Louise forteller at en del av jobben som kan være utfordrende, er å måtte avslutte en samtale.   

- Noen ganger er jeg i ferd med å komme inn i kjernen, og så ser jeg at klokka nærmer seg åtte.  

 For å gjøre overgangen litt lettere, begynner chatvertene å forberede brukeren i god tid. 

 - Vi starter allerede halv åtte med å fortelle at det nærmer seg stengetid. Vi forteller også at vi er her igjen i morgen, og selv om det kanskje ikke er jeg som sitter på vakt da, så er det noen her som har lyst til å høre.  

 Hun opplever at mange er redd for å ta plass. 

- Vi merker at det er mange som har tatt motet til seg når de logger seg inn på chatten, og at panikken kanskje tar dem litt underveis. Da kan de be om unnskyldning og beklage for at de bruker tiden min. Da sier jeg: jeg er her frivillig, og jeg har lyst til å prate med deg. Jeg har tiden frem til klokka åtte og den er bare din så lenge du vil bruke den.  

Derfor betyr anonymitet noe 

Et annet element Lisbeth-Louise drar frem, er anonymitet. Spesielt i de samtalene som omhandler ekstra alvorlige hendelser, hvor man kjenner at ekstra behov for å hjelpe brukeren med å komme ut av situasjonen, kan hun kjenner på en håpløshet fordi det er lite man som chatvert kan gjøre utover å prate. Samtidig mener hun at anonymiteten er en svært viktig del av tilbudet.  

- Det gjør det nok veldig mye lettere for brukeren å ta kontakt med oss. Jeg tror også at det for mange kan vært fint å ikke se meg og mine reaksjoner når de åpner seg for første gang. Det gjør at jeg kan møte dem på en god måte, uansett hvor preget jeg kan bli av det de forteller.  

Bredt spekter av samtaler

Når det gjelder hvem som kontakter oss, har Lisbeth-Louise også gjort seg sine erfaringer.  

- Jeg liker å si at jeg både har vært i samtaler der jeg utelukkende er en kjærlighetsrådgiver, men også i samtaler hvor jeg snakker om hvordan man kan komme seg ut av prostitusjon.  

Mange av de som tar kontakt er unge. 

 - Men jeg har også en del samtaler med voksne som plutselig har forstått hva barndommen deres egentlig var, og som opplever at fortiden innhenter dem på forskjellige måter.  

En følelse går igjen.  

- Ensomhet i det de har opplevd er en gjenganger.   

Det er samtalene hvor hun opplever at brukeren kanskje forstår noe ved seg selv som Lisbeth-Louise opplever som mest givende. De hvor brukeren logger seg på og i utgangspunktet prater om noen helt annet enn rus, men så dukker det opp et vindu hvor hun kan spørre forsiktig om den virkelig grunnen til at personen har kommet til oss.  

- Jeg er litt opptatt av å tørre og være litt direkte. Mange av de vi prater med møter nok mange som heller snur ryggen til i det virkelige liv, ikke fordi de ikke bryr seg, men de tør ikke spørre. Og det er nok også en fordel med at dette er et chatterom, for da kan man være litt på. Det skjer at man bommer og at personen ikke vil snakke mer. Men da har jeg i hvert fall prøvd og gjort det jeg kan.  

Og når dette skjer, forteller hun at det er godt å være flere på vakt samtidig. Å kunne lufte tankene og debriefe etter de ekstra krevende samtalene gjør at selv de tøffeste temaene oppleves ok. 

Tar erfaringene med seg videre 

Lisbeth-Louise er ferdig med praksisperioden sin i slutten av april, men erfaringene tar hun med seg videre, også inn i arbeidslivet etter hvert.   

- Det har gitt meg mulighet til å tenke mer over spørsmålene jeg stiller. Dette har gjort spørsmålene jeg stiller mer åpne. Jeg har også lært meg at jeg skal passe meg for å ikke gi råd hele tiden, men at det noen ganger er nok å lytte og anerkjenne.  

 
- Her skal jeg være frivillig lenge! 

Selv om praksisen straks er over, mister vi heldigvis ikke den engasjerte chatverten. 

- Det å få lov til å gjøre en forskjell for andre, gir meg en glede i hverdagen som jeg vil ha meg også når jeg begynner i fast jobb et annet sted.  

Hun legger til: 

- Mange tror nok at vi som sitter på chatten får betalt og egentlig ikke bryr oss. Da forklarer jeg at jeg sitter her frivillig og det gjør jeg med hele meg.