Statsbudsjettet 2027: Dette betyr det for barn som vokser opp med rus hjemme

Vi har sett på hva deler av det betyr for barn og unge som vokser opp med rus hjemme.

Opptrappingsplan for psykisk helse 

Regjeringen vil bruke 300 millioner kroner mer på psykisk helse i 2027. Pengene skal blant annet gå til flere sengeplasser for barn og unge, flere lavterskeltilbud, rusbehandling og bedre samarbeid mellom NAV og kommunene. 80 av millionene gis til kommunene uten at de er bundet til et bestemt formål.  

Samtidig fjernes 12,4 millioner kroner som var øremerket pårørende. En stor del av disse pengene gikk til en ordning for pårørende med spesielt tunge omsorgsoppgaver, et av hovedtiltakene i pårørendestrategien «Vi – de pårørende».  

Pengene flyttes til en ny pott på rundt 700 millioner kroner, som først og fremst skal gå til å hjelpe kommunene med å skaffe og beholde helsepersonell. Kommunene kan velge å bruke av denne potten til pårørende, men det kommer ingen ny pårørendestrategi.  

Dette går i motsatt retning av hva regjeringens eget utvalg anbefaler. I NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen slås det fast at barn og unge som pårørende må identifiseres så tidlig som mulig, og at det trengs «en virkelig satsing på bevisstgjøring, kompetanseheving og ressurser». 

Hva mener Ly? 

Det er bra og viktig at regjeringen satser 300 nye millioner på psykisk helse. Flere døgnplasser og mer rusbehandling for barn og unge, og flere lavterskeltilbud i kommunene, er tiltak som trengs. Men spørsmålet er hvem pengene faktisk når.For bak mange som strever med psykisk sykdom og rus, står det pårørende, ofte barn, som bærer mye alene og sjelden blir sett.  

Barn som vokser opp med rus i familien, har selv økt risiko for psykiske plager senere i livet. Skal satsingen virke forebyggende, må den også nå dem. Ly mener derfor at en del av midlene må øremerkes tiltak for barn som pårørende, som en del av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. 

Barnetrygd 

Regjeringen foreslår å holde barnetrygden 2 012 kroner i måneden. Med en anslått prisvekst på 2,7% betyr det at familiene taper rundt 650 kroner i kjøpekraft per barn i året. Regjeringen foreslår også å redusere engangsstønaden.  

Hva mener Ly? 

Nesten 100 000 barn vokser opp i familier med lav inntekt (SSB, 2026). Når det er rus i familien, er økonomien ofte uforutsigbar, og barnetrygden kan være de eneste pengene som sikkert kommer barnet til gode. Hver gang den står stille, blir det litt vanskeligere å si ja til en bursdag, et fotballag eller en tur med klassen. Det er barna som merker det først.  

Vi mener derfor at barnetrygden må prisjusteres for 2027, at det må innføres automatisk årlig prisjustering av barnetrygden, slik Barneombudet også krever. Kutt i engangsstønaden må reverseres.  

Barnevern 

Det statlige barnevernet får 707 millioner kroner mer i 2027. 507 millioner av dette skal dekke det at flere barn trenger hjelp og at institusjonene har blitt dyrere. Det er penger for å holde tritt, ikke for å bygge ut. 

De resterende 200 millionene skal gi flere faste plasser. Regjeringen vil opprette 17 nye statlige plasser og inngå 7 langsiktige avtaler om plasser hos private. Omtrent halvparten av de nye statlige plassene er akuttplasser.  

Kommunene får lite nye penger til barnevernet. Regjeringen lover en plan for å heve kompetansen i barnevernet, men sier ikke hvor mye penger den skal få. 

Programmet for forebygging i kommunene ser ut til å nesten doble seg, til om lag 1 milliard kroner. Det meste av økningen er likevel penger fra andre ordninger som er slått sammen, og bare en liten del er nye penger. Kommunene får bare tilskudd for ett år om gangen.  

Hva mener Ly? 

Vi ser at når budsjettet nevner rus, handler det om barn som selv ruser seg, og ikke om de som lever med andres rusbruk. Mange av dem vi snakker med som har vokst opp med rus i familien, forteller at de tok ansvar for foreldre og søsken lenge før de var gamle nok, og at de tidlig lærte å holde på en hemmelighet. Ikke alle blir sett, verken av skolen, helsetjenesten eller barnevernet. Mange får hjelp for sent, og noen får aldri hjelp.  

Konsekvensene følger mange inn i voksenlivet, men tidlig hjelp kan endre det, og kan forhindre at barna senere trenger barnevernet. Da må tilbudet være der over tid. Når kommunene bare får tilskudd for ett år om gangen, er det vanskelig å bygge opp tilbud som barna kan stole på. 

Ly ber derfor Stortinget om å be regjeringen om to ting: at barn som pårørende blir en tydelig målgruppe i forebyggingsprogrammet, og at kommunene raskt kan få tilskudd for flere år om gangen. Barn som vokser opp med rus, kan ikke vente på neste budsjett. 

Helseteam i barnevernstjenesten  

Helseteamene i barnevernstjenesten gir helsehjelp til barn i barnevernet. De får 57 millioner kroner i 2027, mot 56 millioner i år. Teamene gjelder fortsatt bare barn som bor på institusjon, ikke barn i fosterhjem eller barn som får hjelp hjemme. 

Økningen er bare på 1,8 prosent, samtidig som priser og lønninger stiger med rundt 3,5 prosent for helseforetakene. Delen som deles på alle fire helseregioner, får ingen økning. I praksis kan barna derfor få mindre hjelp neste år. 

Hva mener Ly? 

Det er bra at helseteamene fortsetter, men vi mener at de når for få barn og har for lite penger. 

Rundt 950 barn bor på institusjon. Mange flere bor i fosterhjem eller får hjelp hjemme, og har akkurat de samme behovene. Vi mener derfor at regjeringen må undersøke helseteam også for fosterhjem og hjemmetiltak, og spørre barn med barnevernserfaring hva de trenger. 

Konklusjonen vår

Pårørendefeltet taper. Nå ligger ballen hos Stortinget. Vi håper de griper den, og sørger for øremerkede midler til barn som pårørende.