Pårørendedagen: Du trenger ikke å stå i alt alene

Forfatter
Mia Tåsåsen
Publisert dato

22. september er Pårørendedagen. For deg som vokser opp, eller har vokst opp med en voksen som drikker eller ruser seg på en måte som påvirker familien, kan dagen være en viktig påminnelse: Du har også lov til å ta vare på deg selv. 

Å være pårørende kan se veldig forskjellig ut. Kanskje du følger med på stemningen hjemme, passer på andre eller tar ansvar du egentlig ikke skal måtte ta. Kanskje mye av hverdagen handler om å prøve å forutse hvordan dagen eller kvelden blir.  

Ingen barn skal måtte bære voksnes rus alene.  

Er du pårørende uten å vite det? 

«Pårørende» er kanskje ikke et ord du bruker om deg selv. Kanskje har du aldri tenkt over om det kan passe på din situasjon i det hele tatt. Likevel viser en stor nasjonal undersøkelse blant unge mellom 16 og 25 år at nesten én av fire unge er pårørende. Det tilsvarer rundt 160 000 unge i Norge. Det betyr at det sannsynligvis er flere rundt deg som er pårørende. Kanskje en venn, noen i klassen eller på studiet. Kanskje deg selv. 

Når du blir voksen 

Det som var vanskelig i oppveksten, forsvinner ikke nødvendigvis når du fyller 18. Kanskje den voksne fortsatt er en del av livet ditt. Kanskje du fortsatt kjenner på ansvar eller bekymring, eller har et behov for å følge med på hvordan den andre har det.  

Det kan være lett å bli veldig opptatt av den andre. Men du har fortsatt lov til å ta vare på deg selv.  

Hva kan hjelpe når du er pårørende? 

Det finnes ikke én riktig måte å være pårørende på. Hva du trenger, og hva som er mulig for deg, vil være forskjellig. Men noen ting kan gjøre det litt lettere å stå i det.   

  • Ta pauser: Du trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. Det er lov å gjøre ting som bare er for deg, uten å måtte passe på hva som skjer et annet sted.  
  • Sett grenser: Det er lov å si nei. Du bestemmer hvor mye du kan og vil ta ansvar for. Å sette en grense betyr ikke at du ikke bryr deg om den andre.  
  • Be om hjelp: Du skal ikke måtte bære alt alene. Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det, eller be om profesjonell støtte hvis du trenger det.  
  • Snakk med noen som forstår: Det kan være godt å møte andre som kjenner igjen noe av det du står i eller har opplevd. Det kan gjøre det litt mindre ensomt, og noen ganger lettere å sette ord på egne erfaringer.