Unge bruker KI som emosjonell støtte, men en algoritme kan ikke erstatte et menneske

Vi har foreløpig ikke like presise tall fra Norge. Samtidig er det lite som tyder på at utviklingen er annerledes her. Løsningene ligger et tastetrykk unna, og behovet for å bli hørt forsvinner ikke selv om hjelpetilbud kan være vanskelig å nå.

Generalsekretær i Ly, Kristin Oudmayer, mener tallene sier noe om tilgjengeligheten i hjelpetilbudene for barn og unge:

- Det med at tallene er så høye på hvor mange som bruker KI som emosjonell støtte, er ikke bare et uttrykk for at KI er tilgjengelig. Det forteller oss også noe om systemene og hjelpetilbudene rundt de unge, som ikke er så tilgjengelige.

Når unge vender seg til en algoritme for å få støtte, forteller det oss noe viktig: De leter etter et sted å bli hørt.

For Ly er dette derfor en barnerettighetsdebatt.

Speilet, men ikke sett

Da Oudmayer nylig var gjest på God Morgen Norge, pekte hun på de største utfordringene ved utviklingen.

- Man snakker ikke med et ekte menneske. Man snakker med en algoritme. Det betyr at man blir speilet, men man blir ikke sett som menneske.

En chatbot kan formulere et støttende svar. Det kan oppleves som tilgjengelig og trygt. Men den mangler også noe helt grunnleggende, forteller Oudmayer:

- Det er en risiko for at man får råd som ikke er tilpasset sin egen situasjon, og man kan også sette seg selv i fare ved å utlevere for mange personopplysninger om seg selv.

KI kan ikke gjøre risikovurderinger. Den kan ikke lese mellom linjene når et barn skriver forsiktig om utrygghet hjemme. Den kan heller ikke stille oppfølgingsspørsmål eller ta ansvar.

Når det føles som om noen vet

I vår anonyme chattetjeneste møter vi daglig unge som lever med store psykiske belastninger fra oppveksten. Tjenesten drives av frivillige som stiller opp for å lytte og støtte unge som trenger noen å snakke med.

Mange bruker lang tid før de tør å skrive hva som egentlig er vanskelig. Når det skjer, er det et stort og sårbart steg.

Derfor er det også grunn til bekymring dersom unge opplever at de allerede har fortalt noen om det de bærer på, uten at et eneste menneske faktisk vet hvordan de har det.

- KI kan absolutt gi deg den følelsen, og det kan føles ganske intimt. Det kan hindre at man forteller et ekte menneske om hvordan man har det, og det kan heve terskelen for å få ekte hjelp, sier Oudmayer.

Kan være et første steg

Samtidig er ikke løsningen å avvise teknologien. KI kan ha en viktig funksjon. Den er tilgjengelig døgnet rundt og dømmer ikke. Den kan hjelpe med å sortere følelser, forklare begreper og senke terskelen for å sette ord på det som er vanskelig. For noen kan det være et første steg.

Det første steget har også en verdi, forklarer Oudmayer. Men ekte støtte krever mer enn et automatisk svar. Det krever et menneske som kan lytte, stille spørsmål, forstå situasjonen og bidra til reell hjelp.

- Når de først går inn den døra og tør å sette ord på følelsene sine, må det stå et menneske på den andre siden.

Et ansvar vi deler

Barns rettigheter handler om retten til beskyttelse, medvirkning og å bli ivaretatt av trygge voksne. Teknologi kan åpne en dør. Men vi må sørge for at det står et menneske på innsiden når de unge går gjennom den.

For hvis én av fire unge søker støtte hos en chatbot, er ikke hovedproblemet teknologien. Det forteller oss først og fremst at altfor mange barn fortsatt mangler et trygt sted å bli hørt av et menneske.

Det er et ansvar vi som samfunn må ta på alvor.

Kilde: Youth Endowment Fund, 2025