- Jeg er redd for at min familie ikke skal oppføre seg slik man skal på 17. mai

12% av barn og unge opplever nemlig nasjonaldagen som en av årets mest krevende dager.* 

I noen familier får spesielt alkohol, men også annen rus, en for stor plass i feiringen. Det gjelder ikke bare der rus er et daglig problem, men også i hjem der det vanligvis ikke er vanskelig, men hvor stemningen likevel gjør at det blir litt for mye denne ene gangen.

Denne teksten er skrevet av Elisabeth, brukerrepresentant i Ly, og gir et ærlig innblikk i hvordan nasjonaldagen kan oppleves når man vokser opp med rus i familien.

Å late som på 17.mai

Å late som er ikke godt. Noen ganger føles det likevel bedre enn det ekte. Jeg orker ikke at noen skal se hvordan jeg har det i morgen. Alle roper «hurra», spiser is og er glade.

Jeg er ikke glad. Jeg er redd. Jeg er redd for at min familie ikke skal oppføre seg slik man skal oppføre seg på 17. mai. Jeg er redd pappa vil kjøre og fremdeles ha promille. Men det er vel ikke kontroll på 17.mai? Politiet er vel opptatt med å stenge veier og sende hjem russ? 
Jeg håper det. Eller gjør jeg det? Er det bedre at han blir tatt? Er det bedre at noen tør å se meg? Nei, det er nok bedre at han kjører og vi rekker barnetoget.

Kanskje han ikke står opp. Kanskje han ikke ser barnetoget. Kanskje mamma står alene og vaier flagget? Det er trist, vondt og flaut. Pappaer skal se på ungene når de skriker «alle fugler» eller soper flagget i bakken. Kanskje ingen ser at han ikke er der? Alle har sikkert nok med seg selv. 
Jeg håper det. Eller gjør jeg det? Vil jeg helst at noen skal se hvordan jeg har det?

Kanskje fortsetter han å drikke og er full til folketoget? Kanskje hoier han ut og roper vitser til de som går i tog. Det er så pinlig og skamfullt. Men han er jo av og til morsom når han kommer med alle disse kommentarene sine? Det er heldigvis mye korps og bråk! Kanskje ingen hører ham? 
Jeg håper det. Eller gjør jeg det? Vil jeg at noen skal se meg og si hva de ser?

Det skal grilles med familien. Kanskje blir han sint på mamma. Kanskje krangler de. Kanskje sier ha sårende ting til meg. Kanskje drar han sin vei? Hva skal jeg gjøre?

Jeg gjør det jeg alltid gjør når pappa har drukket. Jeg later som. Vi gjør det alle sammen. Det fungerer! 
Jeg håper i hvert fall det. Eller gjør jeg det?

Det er 17.mai. Vi skal feire. Vi skal kose oss. Vi skal ikke late som!
Vi skal heller ikke late som om vi ikke ser eller hører. Våg å være den voksne som sier ifra når du ser barn som strever - også på 17. mai.

Vis at du ser dem

Når alt rundt handler om det som er fint og moro, kan det bli enda vanskeligere å bære det som er utrygt hjemme.

Hvis du er bekymret for et barn: 

• Vis at du ser dem
• Ta kontakt på en trygg og rolig måte
• Ikke gå forbi det du opplever som utrygt 

Barn skal ikke være ansvarlige for voksne. 17. mai er barnas dag. 

Og til deg som gruer deg litt ekstra til feiringen: chatten vår er åpen kl 17-20 søndag 17. mai, og i dagene etterpå. Vi er klare for å prate. 

*Tallene er hentet fra rapporten Barn og unge utført av Ipsos for Ly i 2024.